……….

Det er ubestridelig at i formell utdanning i Indonesia (til nå), avhenger målet på en persons suksess virkelig av de høye og lave karakterene de får, enten gjennom verdivurderingsaktiviteter bestemt av lærere, skoler eller av myndighetene senter. Implikasjonene av et slikt verdiorientert pedagogisk paradigme kan ikke unngå å få folk til å tenke på å finne måter slik at det kan sies å være vellykket gjennom oppfyllelse av optimale verdier, blant annet ved å øve bedrageri. Mens en av essensen av ideell utdanning er å skape kvalitet og integritet mennesker gjennom anvendelse av religiøse verdier, ærlighet og ansvar.

I utdanningsverdenen utvides begrepet ærlighet med fremveksten av et nytt begrep, nemlig akademisk ærlighet eller akademisk ærlighet akademisk ærlighet. Akademisk ærlighet er i seg selv ett aspekt av akademisk integritet (akademisk integritet). Dr. Tracey Bretag, en forsker fra University of South Australia, beskriver akademisk integritet som handlinger basert på verdiene tillit, rettferdighet, respekt, ansvar, ydmykhet og ærlighet alene. I praksis anses spørsmålet om ærlighet å ha fått mest oppmerksomhet fra verdens akademikere. Dette er basert på antall saker som gjenspeiler de lave verdiene av ærlighet hos en person, uten unntak studenter og lærere.

instagram viewer

Et av tilfellene med avvik fra akademisk ærlighet er akademisk svindel eller akademisk svindel akademisk juks. Akademisk juks i seg selv, ifølge Deighton, er et forsøk fra noen på å oppnå suksess på uærlige måter. Med si andre, handlinger som juks, plagiering, tyveri og/eller forfalskning av noe relatert til akademikere med det formål å å få suksess kan kategoriseres som akademisk juks, og/eller en form for avvik fra ærlighet akademisk. Så, hva med de empiriske forholdene for akademisk ærlighet i Indonesia?

Akademisk ærlighet som basiskapitalen mot Generasjon Gull

Ærlighet er nært knyttet til sannhet og moral. Å være ærlig er et tegn på ens moralske kvalitet. Ved å bli en kvalifisert person er vi i stand til å bygge et ideelt samfunn. Et idealsamfunn vil produsere en ideell generasjon også, nemlig den gyldne generasjon. Begrepet gylden generasjon er faktisk et begrep som ble brukt av den tidligere utdannings- og kulturministeren (Mendikbud), Muhammad Nuh, under feiringen av den nasjonale utdanningsdagen i 2012.

M. Nuh (hilsen) sa at fra 2010 til 2035 vil den indonesiske nasjonen bli velsignet med potensielle ressurser Human Resources (HR) i form av et ekstraordinært antall produktive alderspopulasjoner, eller bedre kjent som bonuser demografi. Hvis vi kan bruke denne muligheten godt, vil den absolutt ha en positiv innvirkning på fremgangen til den indonesiske nasjonen når det gjelder dens menneskelige ressurser. Så det er her den strategiske rollen til utdanningsutvikling for å realisere dette er veldig viktig.

Utdanning bør faktisk være en investering i menneskelige ressurser (menneskelig kapitalinvestering) som kan skape et konkurransedyktig klima som lar alle mennesker delta i administrasjonen og utviklingen av landet gjennom sine kvalifiserte menneskelige ressurser. Det er essensen av den gylne generasjon, nemlig generasjonen som er i stand til å få til forandring ved å stå på egne bein.

Den gyldne generasjonen snakker heller ikke bare om den intellektuelle intelligensen til sine menneskelige ressurser, men karakteren som er bygget inn i de menneskelige ressursene må også være en gylden karakter. I hovedsak er den gyldne karakteren hovedgrunnlaget for å bygge den gyldne generasjonen. En indikator på den gyldne karakteren som vi alle må ha, er ærlighet, spesielt innen utdanning, nemlig akademisk ærlighet. Av denne grunn må investeringen i menneskelige ressurser også strekke seg til den menneskelige karakteren, nemlig et ærlig menneske.

Vokse Akademisk ærlighet gjennom Karakterutdanning

Karakterutdanning eller Karakterutdanning er et system for å innprente ideelle menneskelige karakterverdier i utdanningsmiljøet. Karakterutdanning blir ofte referert til som moralsk utdanning og/eller moralsk utdanning, nemlig utdanning som lærer verdiene av godhet hos mennesker. En av verdiene som er innebygd i karakteropplæring er verdien av ærlighet, spesielt akademisk ærlighet. Karakterutdanning kan fremme akademisk ærlighet hos en person. Derfor er det nødvendig å ha en strategi som effektive av gjennomføringen av karakteropplæring.

Strategien for å implementere karakteropplæring for å fremme ærlighet som kan gjøres på hver skole/campus kan være gjennom: fire sammenhengende måter, nemlig: (1) Læring, som betyr at verdiene om akademisk ærlighet må formidles av læreren gjennom læringsprosessen, (2) eksemplarisk, noe som betyr at akademisk ærlighet må brukes eller modelleres av utdanningskomponentene på skolen skole/campus. (3) Styrking, skoler/campus kan lage spesialprogrammer, som å lage bannere/bannere som forklarer viktigheten av akademisk ærlighet med sikte på å styrke verdien av ærlighet. (4) Tilvenning, skoler må være i stand til å gjøre vaner til akademisk ærlighet, for eksempel å forby plagiering, forby juks, juks og så videre. De fire måtene vil bli gjennomført godt dersom alle komponenter i utdanningen også er i stand til å anvende dem godt.

Til slutt vil jeg sitere setning som ofte uttrykkes av verdens statsmenn, "Det er bedre å være en ærlig fiasko, enn en vellykket person, men en løgner." Hmm…. Hvilken skal vi velge??

Lærere bør være rollemodeller som kan beundres og etterlignes. I hans hender er unge mennesker betrodd å utvikles til mennesker som opprettholder moral og menneskeverd. Ikke spør hvor mye lønn en lærer tjener fordi det ikke er verdt det de har gjort. Lærernes engasjement og tjeneste i arbeidet med å utdanne nasjonen vil alltid være inngravert selv om pusten har skilt seg fra kroppen.

Men nå for tiden begynner synet på lærerens edle skikkelse å falme. Dette gjenspeiles i de mange sakene som rammer lærere. Lærere ser ut til å stå ved et veiskille. I utførelsen av sine oppgaver blir lærere nå ofte overskygget av ulike trusler som spenner fra milde til jernstenger.

Forholdene nå er svært forskjellige fra tidligere. Tidligere var lærerens handling med å irettesette elever en del av fra lærerens oppmerksomhet. Ikke rart, lærer æra pleide å være svært autoritativ i studentenes og samfunnets øyne. Tenk deg, hvis læreren har stirret på elevene med et stille blikk, vil elevene umiddelbart innse feilene deres. Ingen anmeldte eller anklaget læreren for å ha begått menneskerettighetsbrudd fordi læreren irettesatte eller sanksjonerte elevenes feil.

Men hva kan du gjøre, tidene har endret seg. Før var læreren et forbilde, en lærerskikkelse som må respekteres, nå er det motsatt. Lærere i dag betraktes som akademiske «maskiner», ikke som skikkelser som skal imiteres, elskes og respekteres både i og utenfor skolemiljøet. Ikke overraskende har mange tilfeller av studentmishandling av lærere resultert i sammenbruddet av ungdomsmoralen.

Nylig, verden av utdanning Indonesia sjokkert over ulike tilfeller av elevvold mot lærerne sine. Ulike typer bakgrunn og sakskronologi illustrerer at det er noe galt i studentenes etikk og moral. Dette faktum understreker ytterligere betydningen av karakteropplæring for elevene. Karakterutdanning er ikke bare fokusert på å levere akademisk materiale, men også på å utvikle etikk og oppførsel om hvordan elever skal oppføre seg og respektere lærere.

Vi bør lære å hedre lærere fra Japan. Da atombombene ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i 1945, beordret keiser Hirohito utdanningsministeren å telle antallet levende lærere. Lærerne ble samlet og fikk den tøffe oppgaven å bygge Japan til en overlegen nasjon.

Å gjenopprette perspektivet til en lærers herlighet er et virkelig skritt som må tas av alle komponenter i samfunnet. Ikke bare skolemiljøets ansvar. Starter fra en familie som innprenter religiøse og etiske verdier, miljø og media Massene må også være forsiktige med å gi alle briller og informasjon. For enten direkte eller indirekte former disse tingene karakteren til en student som er i ferd med å søke etter identitet. I tillegg bygning kommunikasjon, både mellom elever og lærere slik at det ikke er misforståelser som fører til truffet. Ikke la verden av indonesisk utdanning bli skjemmet med uttrykket "lærere er opptatt med å undervise, mens studenter er opptatt med å slå."