5 kjennetegn ved ny prosa på indonesisk

I følge Irman et al (2008) hva menes med. Prosa er et litterært verk i form av en historie som er fri, ikke bundet av. rim, rytme og sødme av lyd som poesi. Språket som brukes i. prosa er Språk daglig. I mellomtiden, ifølge E. Kosasih (2008), som er. Det som menes med prosa er et litterært verk som er arrangert i form av en fortelling el. fortelling. Prosa er generelt en hybrid av monolog- og dialogformer. Derfor kalles prosa også podetekst. I tekst. poding, poder fortelleren eller forfatteren sinnet inn i. karakterenes tanker slik at det oppstår dialog mellom karakterene, selv om dialogene er forfatterens tanker.

Basert på historien om utviklingen av indonesisk litteratur, kan prosa deles inn i to grupper, nemlig gammel prosa og ny prosa. Gammel prosa er et mesterverk litteratur En øygruppe som ikke har latt seg påvirke av europeisk litteratur. Typer gammel prosa nemlig fortellinger, rammehistorier og eventyr. Mens den nye prosaen er et litterært verk som har blitt påvirket av vestlig litteratur.

Nye typer prosa nemlig sakprosa (biografi og selvbiografi, kritikk, essays), og skjønnlitterær prosa (noveller, romaner, romanser). I denne anledning vil vi bare gjennomgå den nye prosaen knyttet til egenskapene og eksemplene til hver.

Ny prosadefinisjon

Den nye prosaen er en av typer prosa på indonesisk som er sterkt påvirket av vestlig litteratur. I følge Irman et al (2008) deles nyprosa som litterært verk inn i to typer, nemlig skjønnlitterær prosa og sakprosa.

1. Skjønnlitterær prosa er prosa i form av fiksjon eller fantasi fra forfatteren. Innholdet i historien er ikke helt basert på fakta. Prosa skjønnlitteratur Også kalt suggestivt eller fantasifullt narrativt essay. Når det gjelder typer skjønnlitterær prosa er noveller, romaner og romanser. Skjønnlitterær prosa har indre og ytre elementer som bygger og påvirker prosafiksjon. Som inkluderer de iboende elementene i den nye prosaen, nemlig temaet, plott/plott, karakteriseringer, setting/innstillinger, mandat, forfatterens synspunkt, og stil Språk. I mellomtiden er de ytre elementene i den nye prosaen forfatterens biografi, situasjon og sosiale forhold.
2. Sakprosa er et essay som ikke er basert på forfatterens fantasi eller fantasi, men inneholder ting i form av informasjon faktisk (realitet) eller basert på forfatterens observasjoner. Dette essayet er uttrykt på en systematisk, kronologisk eller flashback-måte ved bruk av semiformelt språk. Dette essayet er i form av utstilling, overtalelse, beskrivelse eller en blanding. Sakprosa er også kjent som semi-vitenskapelig essay. Når det gjelder typer sakprosa eller typer semi-vitenskapelige essays er artikler, redaksjoner, meninger, funksjoner, tips, biografier, rapporter, annonser, taler, kritikk, essays og så videre.

Nye prosafunksjoner

Den nye prosaen har noen spesielle trekk som skiller den fra den gamle prosaen. Egenskapene til den nye prosaen er som følger.

1. Skrevet

I motsetning til den gamle prosaen som er kjent som muntlig litteratur fordi den formidles muntlig, er ny prosa generelt formet og formidlet i skriftlig form. Dette er i tråd med utviklingen teknologi etter oppfinnelsen av trykkpressen. På grunn av dette ble alle slags ny prosa skrevet, trykt og formidlet i bokform.

2. Realistisk

Generelt sett reiser den nye prosaen sosiale problemer. Med si På den annen side er temaet i den nye prosaen generelt folks daglige liv, for eksempel om skikker, arbeid, husholdningsspørsmål, gapet mellom eldre og eldre. og ungdom, byliv, individuelle menneskelige problemer, nasjonalisme, fattigdom, menneskerettighetsbrudd, urettferdighet, politisk konflikt og etc. Eksempler er Azab og Sengsara av Merari Siregar, Layar Terkembang av Sutan Takdir Alisjahbana, Fra Ave Maria til en annen vei til Roma av Idrus, Atheis av Achdiat Karta Mihardja og andre etc.

3. Dynamisk

Et litterært verk som den nye prosaen vil også. gjennomgår endringer over tid. Endringer som skjer. generelt knyttet til formen samt problemer eller temaer som tas opp i prosa. nytt, som vanligvis er veldig nært knyttet til sosiale situasjoner og forhold. da den nye prosaen ble til. Dette kan vi se av periodiseringen av arbeidene. Indonesisk prosa formulert av Rachmat Djoko Prodopo (1995) som består av: fra Balai Pustaka-perioden (20-30-tallet), New Pujangga-perioden, 1945-perioden, 50. generasjonsperiode, 70. generasjonsperiode, 90-tallsperioden og periode. 2000-tallet.

• Bibliotekperiode. Denne perioden varte i omtrent 20 år og svekket seg på 1940-tallet. Prosatypene som utviklet seg i denne perioden var romanser og romaner som var av regional karakter med temaet adat-problemer, gapet mellom de gamle og de unge. Eksempler på prosa fra Balai Pustaka-perioden er Abdul Muis' Salah Asuhan (romantikk) og Selasihs If Not Profit (roman).
• Den nye dikterperioden. Denne perioden varte fra 1930 til 1945. Prosatypene som utviklet seg i denne perioden var romantikk og historie kort med temaet individuelle menneskelige problemer og nasjonalisme. Eksempler på prosa fra New Pujangga-perioden inkluderer Sutan Takdir Alisyahbanas Layar Terkembang og Armijn Panes Belenggu.
• 1945 perioden. Denne perioden varte fra 1940-tallet til slutten av 1950-tallet. Ulike typer prosa i denne perioden ble påvirket av forholdene på den tiden da Indonesia ble kolonisert av Japan. Prosatypene som utviklet seg i denne perioden var noveller med temaet sosiale problemer som fattigdom, menneskerettighetsbrudd, urettferdighet og andre. Eksempler på nye prosanoveller i denne perioden blant annet Dari Ave Maria to Another Way to Rome (en novellesamling) av Idrus og Atheis av Achdiat Karta Mihardja.
• Batchperiode 50. Denne perioden varte i omtrent 20 år, nemlig mellom 1950- og 1970-tallet. De ulike prosatypene i denne perioden var sterkt påvirket av situasjonen og forholdene på den tiden Indonesia er i systemet demokrati liberalt parlamentarisk. Antall partier i Indonesia på den tiden var veldig stort og hvert parti hadde sin egen kulturelle institusjon som et forsøk på å sosialisere ideologien til hvert parti. Ikke få forfattere som er medlemmer av kulturelle institusjoner fra politiske partier, slik at de litterære verkene som produseres har en tendens til å sosialisere partiets ideologi. For forfattere som ikke slutter seg til kulturelle institusjoner dannet av politiske partier, har de imidlertid en tendens til å være mer nøytrale i uttrykket og fokusere mer på menneskeheten. Temaene for litterære verk på den tiden var problemer med politiske konflikter, hverdagslige menneskers liv og protester mot politikken til den gamle orden. Eksempler på nye prosanoveller og romaner i denne perioden inkluderer Pulang (en roman) av Toha Mochtar og Di Tengah Padang (en samling noveller) av Bokor Hutasaut.
• Kraftperiode 70. Denne perioden varte fra 1960-tallet til slutten av 1980-tallet. 70. generasjonsperioden var mye påvirket av situasjonen og forholdene på den tiden som var en overgangsperiode fra den gamle orden til den nye orden. I tillegg var strømningene i vestlig kultur så sterke at de påvirket ulike typer litteratur på den tiden. Problemet som reises er problemet med verdi tradisjonell og moderne. Nytt eksempel på prosa i denne perioden, inkludert Putu Wijayas stasjon og Budi Darmas Olenka.
• 90-tallsperioden. Denne perioden varte på 1990-tallet. Denne perioden var motivert av den nåværende situasjonen og forholdene, en av dem var New Order-regimets fall. Temaene som tas opp handler generelt om sosiopolitisk. Typene prosa som utviklet seg på den tiden var: poesi, romaner, noveller avis og islamske noveller.
• 2000-tallets styrkeperiode. Denne perioden varer fra 2000 til i dag. I denne perioden viste kvinnelige forfattere frem sine ulike verk med tema feminisme og islamsk fiksjon. Et eksempel er Ode til Leopold Von Sacher Masoch av Djenar Maesa Ayu.

4. Ikke anonym

Hvis den gamle prosaen ikke er kjent hva forfatteren heter fordi den er bredt spredt muntlig da vet man alltid den nye prosaen hvem som er forfatterens navn. Dette fordi ulike typer prosa nettopp er blitt formidlet i skriftlig form og trykket i bokform slik at den kan dokumenteres og forfatterens navn kjent.

5. Påvirket av vestlig litteratur

En av forskjellen mellom gammel prosa og ny prosa ligger i påvirkning av vestlig litteratur. Den nye prosaen er mer påvirket av vestlig litteratur enn den gamle prosaen. Hvis gammel prosa på indonesisk har røtter fratradisjonkultur hjemmehørende i Indonesia, ulike typer ny prosa som noveller, romaner, romanser eller romaner er faktisk påvirkninger fra vestlige litterære tradisjoner. Denne innflytelsen ble oppnådd i tråd med ankomsten av de vestlige inntrengerne til Indonesia. Prosa som stammer fra den vestlige tradisjonen ble deretter adoptert for første gang av indonesiske forfattere gjennom oversettelse og tilpasning. Deretter skapte indonesiske forfattere sin egen nye prosa skrevet på indonesisk. Denne nye prosaen på indonesisk begynte å utvikle seg siden 1920-tallet og frem til nå.

Dermed en kort gjennomgang av egenskapene til den nye prosaen. Andre artikler som kan leses inkluderer eksempel på kortroman, eksempel på en oversatt roman, eksempel på kort essay, og kort kritikk eksempel. Håper det er nyttig. Takk skal du ha.