Iboende og ytre elementer i noveller
Novelle er et av de litterære verkene innen forfatterskap. Novelle (novelle) er en type litterært verk som presenteres i skriftlig form som inneholder fortellinger eller noveller som beskrives kort og tydelig. Noveller inneholder vanligvis kun en konflikt eller et problem og er ledsaget av løsningen av konflikten/problemet. Noveller eller noveller har visse skriveregler for å forme historien for å produsere et godt verk for leseren. Noveller er dannet fra en forfatters idé om hovedtemaet i historien og deretter laget i henhold til plottet til novelleskriving ved å ta hensyn til elementene i den.
Kjennetegn på noveller
Noen av kjennetegnene til en novelle er som følger:
- Antall ord i en novelle er vanligvis ikke mer enn 10 tusen ord.
- Innholdet i novellen skal være kort, klart og konsist
- Temaet eller historien inneholder daglige livserfaringer, både forfatterens egne og andres livserfaringer
- Karakterene i novellen diskuteres ikke i dybden
- Konflikten som oppstår i historien er kun én konflikt
- Det er en konfliktløsning i historien
- Historien i novellen er skjønnlitteratur
I å lage en novelle er det to elementer, nemlig indre elementer og ytre elementer. Disse to elementene er sterkt bundet til å lage noveller slik at de ser bra ut og kan få leserne til å nyte historien godt.
Indre element
Iboende elementer er elementer som bygger et litterært verk, i dette tilfellet noveller fra i selve litteraturen. De iboende elementene i novellen består av:
- Tema
Tema er et emne som ligger til grunn for en historie (hovedidé). Temaer presenteres vanligvis ikke direkte, men er underforstått og kan konkluderes av leseren selv.
- Figur
Karakterisering er å gi karakter til en karakter i en historie. Å gi karakteren/karakteren eller karakteren til hver karakter vil sees fra karakterens oppførsel, tanker, tale og syn på noe. Det finnes to typer karakteriseringsmetoder, nemlig analytiske metoder og dramatiske metoder.
- Den analytiske metoden er en karakterisering som presenteres direkte som snill, sint, sta, ond, og så videre.
- Mens den dramatiske metoden er en karakterisering som presenteres indirekte, nemlig gjennom dialog mellom karakterer, som skildrer naturen og atferden eller tenkemåten.
I tillegg til de to tingene ovenfor, skilles karakteristikkene også ut etter karakterens utseende, nemlig hovedpersonen og antagonisten.
- Hovedpersonen er en karakter som spiller en ærlig, snill, hjelpsom og annen karakter som er snill.
- Antagonister er karakterer som spiller utspekulerte, uærlige, onde, løgnere og andre dårlige karakterer.
- Tritagonisten er en karakter som formidler eller binder mellom hovedpersonen og antagonisten. hovedpersonens karakter fører samme vei som hovedpersonen.
- Innstillinger/bakgrunn
Setting eller setting i en historie kan være et sted, atmosfære eller tid. Det er tre hovedelementer i innstillingen/bakgrunnen, nemlig:
- Setting of place, knyttet til stedet der hendelsene skjer i novellen
- Innstilling av tid, relatert til når hendelsen inntraff
- Bakgrunn for atmosfæren, relatert til atmosfæren eller følelsene i en hendelse
4. Utsiktspunkt
Synspunkt er forfatterens ståsted i å fortelle en historie. Synspunkt er i stand til å plassere forfatteren og leseren til å være hovedpersonen eller annen person i historien. Det er 3 si endre person i synspunkt:
- Førstepersons synspunkt, nemlig forfatterens syn som om han var direkte involvert som hovedperson i historien. Eksempel: I, I, I (entall); vi, vi (flertall)
- Andrepersonens synspunkt, nemlig forfatterens syn som om forfatteren forteller en historie. Eksempel: du (entall), du (flertall)
- Tredjepersons synspunkt, forfatterens syn er som om forfatteren føler, vet, opplever hva som skjer med karakterene i historien. Eksempel: han (entall), de (flertall)
5. Tomt eller tomt
Handling eller plot er forløpet til en historie. Rekkefølgen av historier er vanligvis basert på tid, årsak og virkning hendelser, eller noe annet. Stort sett og mest vanlig, handling begynner med introduksjonen eller møtet mellom karakterer, fremveksten av konflikt, konflikttoppene, toppen av konflikten eller klimaks, løsningen av konflikten, deretter slutten (farvel eller resultatet av konfliktløsningen). Handlingen kan også modifiseres etter forfatterens ønsker, for eksempel en årsak-virkningshistorie eller et frem og tilbake plott mellom årsak og virkning. I en historie lages handlingen av forfatteren for å lage stadiene i historien, slik at innholdet i historien ikke forvirrer leseren. Historien som brukes er delt inn i flere typer, nemlig:
- Progressivt plot eller progressivt plot, som er et plott som beveger seg fremover med historiestadier som forteller hendelser sekvensielt, fra begynnelsen, midten og slutten. Vanligvis starter fra introduksjonen av hver karakter, fremveksten av konflikt, toppen av konflikten, konfliktløsning, konfliktløsning.
- Bakoverplott eller regressivt plot, som er et historiestadium som forteller slutten på en historie, og går deretter bakover og husker hvordan historien skjedde.
- Blandet strømning eller kombinert strømning, det vil si en kombinasjon av forover- og bakoverstrøm, trinn inn Historien kan være sekvensiell og deretter settes inn bakover eller bakover eller vekslende mellom forover- og bakoverplottene gå vekk.
- Mandat
Mandatet er en undervisning eller beskjed underforstått i innholdet i historien, så det krever forståelse fra leseren. Lærdommene/budskapene kan være positive eller negative.
- Stil Språk
Stil Språk er en spesiell egenskap ved forfatteren når han beskriver eller beskriver innholdet i historien ved å bruke ordene, uttrykkene, talemåten han bruker.
Ytre element
Ytre elementer er elementer som står utenfor et litterært verk (novelle), men som indirekte påvirker verkets innhold litteratur de. Noen ytre elementer knyttet til opprettelsen av et litterært verk, inkludert:
- Oppretting/opprettingsbakgrunn
Bakgrunnen for å lage en historie er grunnlaget som har til hensikt å gi en forståelse til leseren av hva og hvorfor et litterært verk lages. Eller gi en forståelse av hva forfatteren ønsker å formidle til leseren.
- Forfatterbakgrunn
Bakgrunnen til forfatteren er også det mest innflytelsesrike i tilblivelsen av historien. Forfatterens bakgrunn er:
- Biografi: en biografi om forfatterens biografi, om utdannelsen hans
- Litterær sjanger: en forfatter har sin egen litterære sjanger som er hans varemerke. Forfatterens bakgrunn er også ledsaget av flyten i historien han liker.
- Psykologisk tilstand: En psykologisk tilstand hos forfatteren i form av valg av tema, språket som brukes, plottet som brukes, forfatterens syn på livet, tro og så videre.
- Samfunnssituasjon/stat
Situasjoner som utvikler seg eller oppstår midt i samfunnet, som ideologi, politikk, sosiale holdninger, kultur, samt den økonomiske tilstanden til samfunnet. Den kulturelle bakgrunnen til samfunnet vises i historie kan skrives i form av setting eller vises i dialogen mellom karakterer, eller i forfatterens fortelling.
Andre språkartikler
- tropen figurativt eksempel
- eksempel på suffiks ter
- utstilling essay
- eksempler på anbringelser i
- allitterasjon talefigur
- eksempler på korte fabler
- eksempel tale om utdanning
- semi-vitenskapelige og ikke-vitenskapelige essays
- anaklassisk talemåte
- antonomasia talefigur
- overtalelse essay
- typer tidsmessige konjunksjoner
- argumenterende essay
- typer bekreftelser
- alle slags satire
Altså beskrivelsen av de indre og ytre elementene i novellen. Håper det er nyttig.