Verdier inneholdt i Pancasila (Sila 1-5)
Verdiene til Pancasila gjenspeiler de forskjellige verdiene for det indonesiske folks oppførsel i hverdagen.
Denne verdien kan adresseres direkte gjennom forskriftene i Pancasila.
Som grunnlag eller grunnleggende veiledning for det indonesiske folket i å leve livet til nasjonen og staten, Pancasila spiller en viktig rolle i enhver beslutning, aktivitet og politikk som regjeringen og samfunnet tar Offentlig.
Funksjonen til Pancasila i seg selv er veldig viktig, derfor brukes Pancasila som grunnlag for den indonesiske staten.
Staten Indonesia er en suveren stat med en ideologi kjent som Pancasila-ideologien.
Ideologien til Pancasila betyr at Pancasila blir brukt som grunnleggende i statsorden og har målene til den indonesiske staten.
Når det gjelder lyden av de fem forskriftene i blant annet Pancasila:
Pancasila
- Tro på den eneste Gud
- Rettferdig og sivilisert menneskehet
- enheten i Indonesia
- Demokrati ledet av visdom av visdom i representantoverveielser
- Sosial rettferdighet for alle indonesiske mennesker
De fem forskriftene ovenfor har 5 grunnleggende verdier som:
- Guddom
- Menneskeheten
- Enhet
- Demokrati
- Rettferdighet.
Hver av forskriftene ovenfor har sin egen betydning som må brukes i det daglige.
Og hvert forskrift eller Pancasila-verdi består av 5 grunnverdier som symboliseres av hver del av ørnenes skjold.
I hvert symbol blir ørneskjoldet valgt nøye basert på betydningen som tilsvarer hvert forskrift.
Følgende er en forklaring på hver av betydningene i ørneskjoldsymbolet, inkludert:
Innholdsfortegnelse
Verdi for gullstjernsymbol (første forskrift)
Det første budet i Pancasila er hvær så snill Gud som er betegnet med en gylden stjerne på svart bakgrunn.
Gullstjernesymbolet gjenspeiler at den indonesiske staten anerkjenner eksistensen av Gud den allmektige.
Ikke bare det, lyset fra stjernene blir også som en lyskilde som kommer fra Gud den allmektige som har blitt en lyskilde for å belyse den indonesiske nasjonen.
Den svarte bakgrunnen er en naturlig farge. Der det forventes at den allmektiges velsignelse vil kunne bringe det indonesiske folket til å unngå blindveier i livet.
I det første forskriftet som lyder Tro på en høyeste Gud, inneholder det verdier som:
- Tro på at den allmektige Gud eksisterer og være i stand til å utføre ordrer og holde seg borte fra hans forbud i samsvar med troen på deres respektive religioner.
- Gjensidig respekt og respekt blant tilhengere av andre religioner.
- Ha toleranse blant religiøse mennesker.
- Ikke pålegg viljen mellom trossamfunn.
- Ikke hån eller latterliggjøre andres tro.
Eksempler på anvendelse av de første forskriftene i dagliglivet:
- Å leve i harmoni og toleranse.
- Tilbedelse.
- Be.
Verdien av gullkjedesymbolet (andre forskrift)
Gullkjedesymbolet symboliserer menneskehetens prinsipp i Pancasila.
Hvis du ser nærmere på, har gullkjeden på skjoldet forskjellige lenker.
Det er firkantede og sirkelformede symboler som menn og kvinner som er folket i Indonesia.
Kjedene er sett på å være flettet sammen uten å bli ødelagt, noe som illustrerer forholdet til det indonesiske folket som er gjensidig bundet og hjelpsomme.
Både menn og kvinner har likestilling Ikke sant som indonesisk statsborger.
I det andre forskrift som leser Just and Civilized Humanity, inneholder det verdier som:
- Alle indonesiske mennesker har de samme rettighetene innen lov, religion og andre felt.
- Det er ingen forskjell mellom ett løp og et annet blant indonesiske statsborgere.
- Holdningen av toleranse og gjensidig hjelp må alltid prioriteres.
- Menneskelige verdier som eksisterer i det indonesiske samfunnet må opprettholdes.
- Respekter hverandres mening.
Eksempler på anvendelsen av det andre forskriften i dagliglivet:
- Få venner med hvem som helst.
- Si sannheten.
- Hjelpe hverandre.
Verdien av Banyan Tree Symbol (tredje forskrift)
Symbolet for enhet er representert av et banyan-tre på en hvit bakgrunn.
Dette banyantreet beskriver selve landet Indonesia.
I utgangspunktet er banyantreet et stort og høyt tre som har tette blader og brukes til ly av det indonesiske folket.
Ikke bare det, røttene til banyan-treet blir sammenlignet med alle stammene i Indonesia.
Selv om den har mange rotgrener, er røttene fortsatt forenet i å bygge banyan-treet slik at det kan stå oppreist.
Selv om det i Indonesia er forskjellige stammer og kulturer, opprettholdes fortsatt enhet slik at den indonesiske staten kan stå fast som en enhetsstat.
I det tredje forskriftet som leser indonesisk enhet, inneholder det verdier som:
- Bruker det enhetlige indonesiske språket mellom regioner.
- Kjemper for det gode navnet til den indonesiske staten.
- Kjærlighet til hjemlandet, nemlig landet Indonesia.
- Prioritere enhet og integritet fremfor personlige interesser.
- Ånd av patriotisme uansett hvor du er.
Eksempler på anvendelse av det tredje forskriftet i dagliglivet:
- Bruker indonesisk.
- Bruk tradisjonelle klær.
- Bruke verktøy (spille musikkinstrumenter) eller bevare kultur (danser tradisjonelle danser).
- Hjelp folk som er i trøbbel.
- Gjensidig samarbeid.
- Elsk og bruk innenlandske / lokale produkter.
Verdien av Bull's Head Symbol (Fjerde forskrift)
Det populistiske symbolet i det fjerde prinsippet til Pancasila er symbolisert av hodet til en okse i et svart-hvitt garudaskjold og en rød bakgrunn.
Dette oksehodesymbolet gjenspeiler følelsen av sosialt liv som finnes i oksen. Som tilfellet er i Indonesia, som lever i harmoni sosialt med hverandre.
Felles avgjørelser må nås i det sosiale livet og legge til side personlige meninger.
I det fjerde forskrift som leser Demokrati ledet av visdom i Representative Deliberations, inneholder det verdier som:
- Lederen for den indonesiske nasjonen må ha en klok holdning.
- Familien må komme først.
- Suverenitetens nasjon er i folks hender.
- Visdom når du tar løsninger.
- Beslutninger som tas må være basert på overveielse for å oppnå enighet.
- Ikke påleg andres vilje.
Eksempler på anvendelsen av det fjerde forskriften i dagliglivet:
- Gjør drøfting eller diskusjon for å ta avgjørelser.
- Toleranse og lytte til andres meninger.
- Den endelige avgjørelsen er en gjensidig avtale.
Verdien av ris- og bomullssymbolet (femte forskrift)
Det siste forskriften i Pancasila er symbolisert med gul ris og grønn bomull på hvit bakgrunn.
Ris og bomull er symboler på kilden til klær og mat som den indonesiske staten trenger.
Målet med det indonesiske folket er å skape sosial velferd både når det gjelder klær og mat uten det er et gap både når det gjelder økonomisk, sosialt, kulturelt og politisk til rettferdighet kan sees realisert.
I det femte forskrift som leser sosial rettferdighet for alle indonesiske mennesker, inneholder det verdier som:
- Rettferdig oppførsel må brukes både på det sosiale, økonomiske og politiske området.
- Alles rettigheter og forpliktelser må respekteres.
- Utførelsen av sosial rettferdighet for alle indonesiske borgere.
- Målet med et rettferdig og velstående indonesisk samfunn.
- Støtte fremdriften og utviklingen av den indonesiske staten.
Eksempler på anvendelsen av det femte forskriften i dagliglivet:
- Vær rettferdig.
- Gjennomføre forpliktelser.
- Respekter andres rettigheter.
- Sett folks interesser foran personlige interesser.
- Gjør stak.
- Arbeid sammen for å gjøre noe.
I tillegg til Pancasila-verdiene over, er det også Pancasila-poeng som du kan bruke som grunnlag for å øve Pancasila i hverdagen.