Animal Cell Organelles: Funksjon, struktur, bilde (komplett)
Animal Cell Organelles - Fortsatt å diskutere celleorganeller der denne diskusjonen er mer spesifikk og detaljert om dyrecelleorganeller.
For å hjelpe til med å forstå, glemmer vi ikke å legge til bilder slik at du ikke kjeder deg lett og liker læringsprosessen.
Dyreceller er en form for eukaryote celler som utgjør kroppsvev og deretter danner organer. Dyreceller er ganske forskjellige sammenlignet med Plante-celle.
Planteceller har en cellevegg og kloroplaster, mens dyreceller ikke har en cellevegg. Dette illustrerer ganske tydelig forskjellen mellom dyre- og planteceller.
Innholdsfortegnelse
Animal Cell Organelles
Alle dyreceller har ikke samme form, størrelse og funksjon. Celler kommer i en rekke former og størrelser. Noen celler er dekket av vegger, andre ikke.
Noen har slimete strøk. Imidlertid er de viktigste mobilmekanismene de samme: hjelper kroppsfunksjonen.
Noen dyreceller har et tykt lag rundt cellen, dette tykke laget kalles en kapsel og finnes i bakterieceller.
I menneskekroppen er det faktisk mange forskjellige typer celler. Består av 200 typer celler, i tillegg til at denne kroppen også har ikke-levende materialer som negler, hår, tenner og bein. Alt dette materialet består av døde celler.
Følgende er et bilde av strukturen til en dyrecelle og dens deler:
Informasjon:
- Nucleolus
- cellekjernen
- Ribosomer
- Vesikkel
- Grovt endoplasmatisk retikulum
- Golgi
- Cytocleton
- Glatt endoplasmatisk retikulum
- Mitokondrier
- Vacuole
- Cytoplasma
- Lysosomer
- sentrosom
- Plasmamembran
Funksjon, struktur, bilde av organeller fra dyreceller
1. Animal Cell Organelles #Cell Membrane
Cellemembranen er den ytterste delen av cellen som omslutter cellen sammensatt av proteiner (lipoproteiner) og fett (lipider). Cellemembranen regulerer innføringen av mineraler og næringsstoffer inn i og ut av cellen. Cellemembranfunksjoner:
- Som en cellebeskytter
- Regulerer inn- og utgang av næringsstoffer og mineraler
- Motta stimuli utenfra
- Hvor kjemiske reaksjoner finner sted
2. Animal Cell Organelle #Cytoplasm
Cytoplasma er en cellevæske eller gelignende substans. Den flytende delen i denne cellen har to former, nemlig Solfasen (fast) og Gelfasen (væske). Spesielt for væsken som ligger i kjernen kalt nukleoplasma.
Cytoplasma består av protein og vann. Hvis vannkonsentrasjonen er lav, blir den solid og myk, ofte kalt en gel.
Og når vannkonsentrasjonen er høy, blir den fortynnet, ofte kalt sol. Cytoplasma består av 90% vann, så det fungerer som et løsningsmiddel.
Cytoplasmatiske funksjoner:
- Nettsted for cellulær metabolisme
- Kilde til cellekjemikalier
3. Animal Cell Organelles #Endoplasmic Reticulum
Endoplasmatisk retikulum eller ofte forkortet ER er den største celleorganellen etter mitokondrier. Der RE danner en serie med flate tunnelforbindelser, som har en form som tråd.
Det er to typer RE, nemlig: Grov ER og Smooth ER. Det grove endoplasmatiske retikulumet har ansvaret for å holde proteinene dannet i ribosomene.
Det grove endoplasmatiske retikulumet er besatt med ribosomer, mens det glatte endoplasmatiske retikulumet ikke er besatt med ribosomer.
Endoplasmic Reticulum Funksjoner:
- Som transportør for syntesen av steroider og fett
- Et sted å lagre fosfolipider, steroider og glykolipider.
- Hjelper med å avgifte skadelige celler i cellene (REh)
- Proteinsyntese (REk)
4. Animal Cell Organelles #Mitochondria
Mitokondrier er celleorganeller den største som er celle maskin. Har en form som ligner en sigar ved at den har to lag med buet membran som kalles critas.
Oksygen og glukose fungerer sammen i dannelsen av energi (ATP) nødvendig for metabolisme og mobilaktivitet i organeller slik at mitokondrier får kallenavnet Krafthuset fordi det kan produsere energi.
Mitokondrier i form av en stubbe kalles mitokondrierMitokondrier er organeller som konverterer kjemisk energi til andre former for energi.
Mitokondriefunksjon:
- Produserer energi i form av ATP
- Cellular respirasjon
5. Animal Cell Organelles #Microfilaments
Mikrofilamenter er celler som består av proteinene actin og myosin. Mikrofilamenter har en form som ligner på mikrotubuli, men mikrofilamenter har en mindre diameter og er mykere.
Mikrofilament fungerer spiller en rolle i cellebevegelse, eksocytose og endocytose.
6. Animal Cell Organelles #Peroxisomes (Micro Bodies)
Peroksisomer er små sekker som inneholder enzymet katalase som fungerer til å bryte ned peroksid (H2O2) som er giftig avfall av metabolisme i vann og oksygen som er skadelig for celler. Peroksisomer finnes i overflod i nyre- og leverceller.
Peroksisome funksjoner:
- Spalt peroksid (H2O2) fra giftig metabolsk avfall
- Konverter fett til karbohydrater
7. Animal Cell Organelles #Ribosomes
Ribosomer er kompakte og små organeller med en diameter på 20 nm bestående av 65% ribosomalt RNA (rNA) og 35% ribosomalt protein (RNP). Den består av to underenheter, nemlig en stor underenhet og en liten underenhet. For en fullstendig diskusjon, vennligst les Struktur og funksjon av ribosomer (celleorganeller).
Ribosomets funksjon: Stedet der fotosyntese finner sted.
8. Animal Cell Organelles #Mikrotubuli
Mikrotubuli er celleorganeller som ligger i cytoplasmaet som finnes i eukaryote celler og har en lang hul sylindrisk form med en diameter på 12 nm og en ytre diameter på 25 nm. Består av kalt proteinmolekyler kalt tubulin.
Under visse forhold vil tubulin spontant danne en lang hul sylinder. Mikrotubuli er stive.
Mikrotubuli-funksjon:
- Beskytt celler
- Gir celleform
- Spiller en rolle i dannelsen av flagella, cilia og centrioles
9. Animal Cell Organelles #Golgi Body
Golgi-kropp eller golgi-kompleks eller golgi-apparat er en organell som finnes i alle eukaryote celler og er tilstede i utskillelsesfunksjoner som nyrene.
Har en form som en flat sekk som er liten til stor og er bundet av en membran.
Hver dyrecelle har generelt 10-20 Golgi-apparater. Og hvis du vil vite, er navnet på denne celleorganellen hentet fra den første personen som beskriver denne organellen i cellen som er Camillo Golgi Italiensk opprinnelse.
Golgi kroppsfunksjoner:
- Danner vesikler (sekker) for utskillelse
- Danner lysosomer
- Behandler protein
- Danner plasmamembranen
10. Animal Cell Organelle #Nucle
Kjernen er kjernen i cellen som styrer og regulerer celleaktiviteter både fra metabolisme til celledeling.
Kjernen finnes i eukaryote celler og inneholder genetisk materiale, nemlig: DNA (deoksyribonukleinsyre) og kromosomer. DNA består av nukleotider som hjelper til med dannelsen av proteiner i prosessen med translasjon og transkripsjon. Kjernen består av deler som
- kjernemembran (karyoteca)
- Nukleoplasma (Kariolymph)
- Kromosomer / kromatin
- Nucleolus
Nucleolus er et område som ligger i cellekjernen (kjernen) som spiller en rolle i dannelsen av proteiner ved bruk av ribonukleinsyre (RNA).
Kjernemembran er en porøs beskyttende kappe som dekker kjernen, slik at stoffet kan komme inn, og det er en av egenskapene til dyrecelleorganeller.
kjernemembran er hovedstrukturen til kjernen som omslutter hele organellen og skiller cytoplasmaet fra kjernefysiske regionen.
Å være ugjennomtrengelig for de fleste molekyler, krever kjernen kjerneporer, slik at kjernen kan passere gjennom membranen.
Kjernefysisk membranfunksjon
- Beskytte cellekjernen (Nucleus)
- Sted for utveksling av stoffer mellom kjernefysisk materiale og cytoplasma
Nukleoplasma er en fast væske som ligger i cellekjernen (kjernen) som inneholder kromatinfibre, som solid og fungerer for å danne kromosomer og gener som bærer genetisk informasjon eller arvelig alias.
Kjernefunksjon
- For å opprettholde integriteten til genene
- Kontrollerer celleaktivitet ved å administrere genuttrykk
- Lagring av genetisk informasjon
- Hvor replikering oppstår
- Kontroll av metabolske prosesser i celler
Deler av dyreceller som ikke finnes i planteceller
1. Animal Cell Organelles #Centrioles
Sentrioler er rørformede celler som består av halvstive mikrorør og finnes i eukaryote celler.
Centrioles spiller også en rolle i celledeling og dannelse av cilia og glagela. Et par sentrioler som danner en kombinert struktur kalles et sentrosom.
Planteceller har ikke sentrioler selv om dyreceller deler seg uten sentrioler. Centriole organeller ser ut til å hjelpe under prosessen.
I tillegg spiller sentrioler en rolle i reguleringen av cellegeometri og orientering.
Det er veldig viktig i den embryonale utviklingen av organismer. Dyreceller uten sentrioler utvikler ikke cilia eller flagella seg funksjonelt.
Sentriole funksjon:
- Prosessen med celledeling i å danne spindeltråder
- Spiller en rolle i å danne cilia og flagella
2. Animal Cell Organelles #Lysosomes
Lysosomer er membranbundne sac-lignende organeller som inneholder hydrolytiske enzymer nødvendig for å bryte ned unødvendige deler av cellen for gjenbruk (kontrollerer intracellulær fordøyelse) under noen omstendigheter. Lysosomer er lokalisert i eukaryote celler.
Lysosomer Funksjon:
- Fordøy materiale ved hjelp av fagocytose
- Kontrollerer intracellulær fordøyelse
- Ødeleggelse av unødvendige / skadede celleorganeller (autofagi)
- Innføring av makromolekyler fra utsiden inn i cellen ved hjelp av endocytose-mekanismen
3. Animal Cell Organelles #Cytoskeleton
Cytoskjelettet eller celleskjelettet er en celleorganell i form av et nettverk av proteinfilamenter og fine hår som ligger mellom kjernen og membranen.
Serverer for å gi og opprettholde celleform, fungerer også i bevegelse av celler og celleorganeller.
Planteceller har indre proteinstrukturer som utgjør cytoskelettet, og stoler mer på en stiv cellevegg.
Dyreceller har et fleksibelt cytoskelett som består av aktinfilamenter, mellom hule mikrotubuli og tykke filamenter.
Cytoskjelettet består av:
- aktinfilament,
- mellomfilament.
- Mikrotubuli.
Aktinfilamenter (mikrofilamenter) er et filament dannet av fine fibre med en diameter på 7 nm. Inneholder 2 tråder av aktin kjede kuleformet (rund) vridd med hverandre.
mellomfilament er et glødetråd som har en form som et tau med en diameter på 8-11 nm. Noen av midtfilamentene tjener til å styrke kjernefysiske laget, mens andre støtter plasmamembranen og kobler mikrotubuli og aktinfilamenter.
Mikrotubuli er en del av cytoskjelettet i form av fine hår med en diameter på 25 nm, lengde 0,2-25 nm, og består av et kuleprotein som kalles tubulin. Har funksjonen til å opprettholde celleform og bevegelse av celleorganeller.
Mikrotubuli kan bli langstrakte og forkortet, under prosessen med celledeling vil de danne spindeltråder som lar kromosomer bevege seg. Virkningsmekanismen til mikrotubuli er regulert av sentrosom.
Det er en kort gjennomgang YukSinau.id men det er ganske komplett fordi det er hentet fra flere kilder angående forståelsen av dyrecelleorganeller, funksjonen til dyreceller sammen med strukturen og bildene til hver dyrecelleorganell. Forhåpentligvis vet du i det minste forskjellen mellom dyre- og planteceller.