97 Eksempler på kjernesetninger og brede setninger på indonesisk

Setninger i Språk Indonesia er en rekke ord som kan stå alene og kan uttrykke en fullstendig betydning. På språk Indonesia i seg selv er det forskjellige setningstype. Blant dem er eksempler på kjernesetninger og brede setninger som vi vil diskutere denne gangen.

Kjernesetning

Kjernesetninger er enkle setninger som i deres dannelse er det bare subjekt og predikatelementer, som er hovedstrukturen i dannelsen av setningen. Denne kjernesetningen eller den enkle setningen er en setning som allerede har betydning, derfor må ikke elementene i dens dannelse gå tapt fordi den vil påvirke meningen med setningen. setning seg selv. Hovedsetningen i bruken kan utvikles ved å legge til andre elementer, for eksempel objekter.

Funksjoner i hovedsetningen

Når det gjelder egenskapene fra en setning kalt hovedsetningen er:

  • sammensatt av grunnleggende elementer, nemlig emneelementet og predikatelementet
  • i utvidelsen kan hovedsetningen bestå av subjekt - predikat, subjekt - predikat - objekt, eller subjekt - predikat - komplement
  • instagram viewer
  • det er ikke noe adverbelement i hovedsetningen
  • Setningens hovedform er en aktiv setning
  • nyhetsverdig
  • har ett emne og ett predikat
  • Elementene som utgjør hovedsetningen er ord, ikke setninger

Eksempel på kjernesetning kalimat

Basert på formasjonsmønsteret er følgende eksempler på kjernesetninger:

EN. Core Setning with Subject - Predicate (S-P) mønster

  1. Bror leker
  2. Mamma lager mat
  3. Pappa går
  4. Bror studerer
  5. De sovner
  6. Lina feier
  7. Jeg handler
  8. Lia synger
  9. Ina dans
  10. Vi klemmer
  11. Regn faller
  12. Baby ler
  13. Babygråt
  14. Sola skinner
  15. Ami syr
  16. Romi lesing
  17. Aldi hører
  18. Idrettsutøvere trener
  19. Huset er skittent
  20. Rommet er støvete
  21. Rina feier
  22. Måtte vaske
  23. Ida mopper
  24. Amen falle
  25. Solen sitter
  26. Alle elevene leser
  27. Aldi reiser seg
  28. Eka går
  29. La oss løpe
  30. Ordhopp

B. Kjernesetning med Emne - Predikat - Objektmønster

  1. Mamma koker ris
  2. Pappa går på jobb
  3. Anton ser på TV
  4. Hadi hørte på radio
  5. Bror som spiller gitar
  6. Adi tegner fjell
  7. Mekanisk demonteringsbil
  8. Rini kjøper grønnsaker
  9. Politiet vokter trafikken
  10. Bror som spiller ball
  11. Deri leser en bok
  12. Aldi bringer en bok
  13. Wildan ser på naturen
  14. Lege som undersøker pasienten
  15. Pappa fikser døren
  16. Regjeringen innviet bomveien
  17. De ser løpet
  18. Ina feier siden
  19. Jeg mopper gulvet
  20. Mamma stryker klær
  21. Mamma tilbereder lunsj
  22. Bror kjøper sko
  23. Onkel selger bil
  24. Mormor leter etter briller
  25. Bestefar leser Avis
  26. Ami spiller piano
  27. Adi setter seg på stolen
  28. Wildan står ved døren
  29. Tyven hoppet over gjerdet
  30. Aldi henter de falne pengene

C. Kjernesetning med emne - predikat - komplementmønster

  1. Vær det er varmt i ørkenen
  2. Politiet fanger tyv
  3. Ofrene for ran hjulpet av beboerne
  4. Far går på kontoret
  5. Mamma kjøper klær
  6. Raneren ble skutt av en kule
  7. Bror falt av sykkelen
  8. Bilen ble truffet av en motorsykkel
  9. Den unge mannen er veloppdragen
  10. Huset er godt vedlikeholdt
  11. Markedet brant ned
  12. Aldi spiser grønnsaker
  13. Tiltalte ble funnet skyldig
  14. Onkel solgte bilen sin
  15. Tante kjøpte et nytt hus
  16. Gjerningsmennenes egenskaper ble fanget på overvåkingskameraer
  17. Mor gråter
  18. Alle helter er store sjeler
  19. Joko Widodo ble valgt til president i Indonesia
  20. Adis motorsykkel ble truffet av et falt tre
  21. Ofre for naturkatastrofer blir reddet av lokale innbyggere
  22. Edwin valgt som klassepresident
  23. De to lederne klemmer tett
  24. Vi hender sammen
  25. Aldi har på seg en rød skjorte

Bred setning

Bred setning er en enkel setning som i dannelsen gjennomgår utvidelse. Hvor hvis en enkel setning bare har én ledd, er det i det minste i en bred setning minst to ledd. I denne brede setningen er det også ord tilkobling eller sammenkobling som en funksjon. Tilknytningsord eller sammenhenger som ofte brukes inkluderer: "og", "men", "når", og så videre.

Typer av brede setninger

Selve bred setning er delt inn i flere typer, for eksempel:

1. tilsvarende bred setning

Tilsvarende brede setninger er brede setninger som har minst to ledd i dannelsen. Hvor mellom de to paragrafene har en lik posisjon og hver kan stå alene. Hver av disse leddene er en kjerneklausul som vil danne en bred setning. I denne stort sett likeverdige setningen brukes konjunktjoner vanligvis for å forene setningene i setningen. Selv om det er flere like brede setninger som ikke bruker sammenhenger i dannelsen og bare bruker skilletegn, leser de vanligvis komma. Forbindelsesordene eller -konjunktjonene som ofte brukes i stort sett likeverdige setninger inkluderer: "og", "tross alt", "deretter", "deretter", "men", og så videre.

Egenskapene til tilsvarende brede setninger er:

  • Det er en endring i intonasjonen når leddene kombineres
  • Forbindelsesord eller -konjunktjoner fungerer som differensatorer for likhet
  • Posisjonen til mønsteret i hver setning i hver ledd har samme eller like stor grad
  • Generelt er mønsteret som brukes i like store setninger Subject - Predicate + Subject - Predicate

Eksempel:

  1. Mor er fra Bandung samtidig som Far er fra Medan
  2. Bror kjøpte en veske og Bror kjøper sko
  3. Alt politiet er i beredskap før Gjør noe
  4. Du kan ta med deg disse tingene selv eller overlatt til komiteen
  5. Far går for å ta søsteren min med på skolen deretter gå på kontoret
  6. Forvarm oljen deretter Tilsett tilberedte krydder.

2. Ujevne brede setninger

Ujevne brede setninger, ofte referert til som brede setninger med flere nivåer. Akkurat som en bred ekvivalent setning, har en ulik bred setning også minst to ledd i setningen, det er bare at klausulens posisjon ikke er lik / parallell slik at sammenhengen for å forene setningen at. Bindeforbindelsene som brukes er: "fordi", "hvis", "selv om", og så videre. På grunn av ulik posisjon består leddsetningen i en ulik bred setning av en hovedklausul og en underordnet klausul.

Eksempel:

  1. Ulykken skjedde fordi søvnig rytter
  2. flom skjedde fordi avløp som er tilstoppet med mye søppel
  3. De vil vinne hvis det er bare det at målet ikke ble opprettet i siste øyeblikk
  4. De vil fremdeles komme selv omregn kommer hardt ned
  5. Selv om det gjør vondt, kommer det likevel fordi allerede gitt et løfte
  6. Innbyggere som jobber så det i regntiden vil det ikke flomme

Andre språkartikler

  • typer oppgaveord og eksempler
  • eksempel på et kort fortellende avsnitt om ferie
  • eksempler på dwitransitive aktive setninger og deres mønstre
  • betydningen av å slippe setninger og balanserte setninger sammen med eksempler
  • slags tilsvarende sammensatte setninger
  • eksempler på intransitive aktive setninger
  • eksempler på transitive aktive setninger
  • slags sammenhenger
  • bruk av bindestreker
  • Nevn typer oppgaver på indonesisk
  • eksempler på nyhetssetninger på indonesisk
  • eksempler på entall og sammensatte setninger
  • Prefiksfunksjoner og eksempler i setninger
  • Betydningen av Affix Ber- og dens eksempler i setninger
  • eksempler på noveller om det naturlige miljøet

Dermed diskusjonen om kjernesetninger og brede setninger sammen med eksempler på indonesisk. Kan være nyttig.