Hud – funksjon, anatomi, struktur, lag, kjertler og deres arrangement

Hud – funksjon, anatomi, struktur, lag, kjertler og deres arrangement – Utdanningslektor. Com -Hud er det ytre laget som dekker kroppen til et virveldyr. Huden består av epidermis, dermis og hypodermis. Huden fungerer som et utskillelsesmiddel på grunn av tilstedeværelsen av svettekjertler (sudorifere kjertler) som er lokalisert i dermislaget. Hudens struktur består av strukturen til hudens anatomiske lag med ulike funksjoner Huddelene er delt inn i tre, nemlig epidermis, huden (dermis) og bindevev Nedre.

Som forklart i begynnelsen, består huden av 3 deler, hvor hvert lag er sammensatt av flere lag som har sine egne funksjoner. Så, her er en forklaring på delene av huden.

Ari hud (epidermis)

Overhuden er den veldig tynne ytre delen, overhudens funksjon er å beskytte kropp fra ulike kjemiske stoffer som finnes utenfor kroppen, beskytter kroppen mot UV-stråler, beskytter kroppen mot bakterier. Epidermis består av to lag, lagene av epidermis og deres funksjoner er som følger.

• Hornlag / Stratum Cormeum

Det kåte laget er det ytterste laget av epidermis og er et dødt lag så det skreller lett, har ingen kjerne og inneholder keratin. Dette laget vil alltid være nytt, hvis det flasses vil det ikke gjøre vondt eller blø fordi det ikke er blodårer og nerver.

• Kjennetegn på hornlaget 1. Det ytterste laget og er sammensatt av døde celler
  2. Lett å skrelle
  3. Den har ingen blodårer og nerver så den gjør ikke vondt og blør ikke hvis laget skrelles av.
• Malpighiske lag

Malpighian-laget er epidermis som er under laget av kåt hud. Malpighian-laget er sammensatt av levende celler som alltid deler seg. Det er kapillærer. Funksjonen til kapillærslimhinnen er å levere næringsstoffer. Levende celler inneholder melanin. Melanin er et pigment som farger huden og beskytter cellene mot skader forårsaket av sollys.

Melaninproduksjonen vil øke, får vi for mye sollys vil huden vår bli mørk. Bortsett fra melanin er det også keratinpigment. Hvis pigmentene keratin og melanin kombineres, vil hudfargen virke gulaktig. Hvis en person ikke har noe pigment, kalles denne personen en albino. Hver person har forskjellige pigmenter, så det er forskjellige hudfarger som oliven, svart, hvit og brun.

• Kjennetegn ved Malpighian Layer 1. Sammensatt av levende celler
  2. Det er nerveender
  3. Det er pigmenter som er nyttige for å gi farge til huden og beskytte huden mot sollys.

På overflaten av epidermis ( epidermis ) det er porer som huser oljekjertlene og som vokser hår, bortsett fra epidermis som finnes på håndflatene og føttene som ikke vokser hår. Epidermis på håndflatene og føttene har fire lag. Lagene på håndflatene og føttene er som følger.

• Stratum Corneum
  Det ytterste hudlaget. Stratum corneum, det tykkeste laget på fotsålene og det tynneste laget på pannen, kinnene og øyelokkene.
• Stratum Granulosum
  Et lag som inneholder to fire cellelag forent av en desmodom. Disse cellene inneholder keratohyalingranulat som har innflytelse på dannelsen av keratin i de øvre lagene av epidermis.
• Stratum Lucidum
  Et lag som inneholder to til tre lag med celler som ikke har en kjerne som vanligvis finnes i tykk hud, nemlig håndflatene og hælene på føttene.
• Germinal Stratum
  Cellelaget inneholder ett lag med aktivt delende pyramidale celler som deler seg ved mitose å produsere celler som migrerer inn i de øvre lagene av epidermis og til slutt til overflaten hud.

Skjul hud (dermis)

Huden eller dermis er det andre laget av huden. Grensen mot epidermis er foret med basalmembran. Dermis- eller hudlaget er tykkere enn epidermis. Dermis har elastiske fibre som gjør at huden strekker seg når personen blir feit og huden kan synke når personen blir tynn.

Dermislag (skjul hud)

I det indre laget av dermis er det forskjellige lag, for flere detaljer som følger.

• Kapillærer
  Funksjoner for å levere næringsstoffer/matstoffer til hårrøtter og hudceller.
• Svettekjertler (Glandula Sudorifera)
  Det spres over hele huden og fungerer for å produsere svette som frigjøres gjennom hudens porer.
• Oljekjertler (Grandula Sebaceae)
  Fungerer for å produsere olje slik at hud og hår ikke tørker ut og rynker.
• Hårkjertler
  Har røtter og hårskaft samt håroljekjertler. Når vi er kalde og redde, føles håret på kroppen som om det reiser seg. Dette er fordi det nær hårrøttene er glatte muskler som har som funksjon å holde håret rett.
• Nevrale bunter
  En samling av smertenerver, varmenerver, kalde nerver og berøringsnerver.

Bindevev under huden (hypodermis)

Det subkutane bindevevet er under dermis. Dette vevet har ikke en klar grense med dermis, da en målestokk for grensen er hvor fettceller begynner å dukke opp. Dette hudlaget inneholder mye fett. Lamaklagets funksjon er å beskytte kroppen mot støt, som en kilde til reserveenergi og å holde på kroppsvarmen.

Hudens anatomi

Hud er et organ som dekker hele den ytre overflaten av kroppen, det er det tyngste og største organet i kroppen. Hele huden veier rundt 16 % av kroppsvekten, hos voksne rundt 2,7 – 3,6 kg og arealet er rundt 1,5 – 1,9 kvadratmeter. Tykkelsen på huden varierer fra 0,5 mm til 6 mm avhengig av plassering, alder og kjønn. Tynn hud er lokalisert på øyelokkene, penis, labium minus og huden på den mediale delen av overarmen. I mellomtiden finner man tykk hud på håndflatene, fotsålene, ryggen, skuldrene og baken. Embryologisk stammer huden fra to forskjellige lag, det ytre laget er epidermis som er epitellaget som stammer fra fra ektodermen mens det indre laget som stammer fra mesodermen er dermis eller corium som er et vevslag slips. (Ganong, 2008).

Epidermis

Epidermis er det tynne, avaskulære ytre laget av huden. Består av lagdelt plateepitel, som inneholder melanocytter, Langerhans og Merkel-celler. Tykkelsen på epidermis varierer på ulike steder på kroppen, tykkest på håndflatene og føttene. Tykkelsen på epidermis er bare omtrent 5 % av hele tykkelsen på huden. Regenerering skjer hver 4-6 uke. Epidermis består av fem lag (fra toppen til det dypeste):

1. Stratum Corneum
2. Stratum Lucidum
3. Stratum Granulosum
4. Stratum Spinosum
5. Stratum Basale (Stratum Germinativum)

Dermis

Det er den viktigste delen av huden som ofte regnes som "True Skin". Består av bindevev som støtter epidermis og forbinder det med underhuden. Tykkelsen varierer, den tykkeste på fotsålene er rundt 3 mm.

Dermis består av to lag:

1. Papillært lag; tynt inneholdende sparsomt bindevev.
2. retikulært lag; tykk består av tett bindevev.

Kollagenfibrene blir tykkere og kollagensyntesen avtar med alderen. Antallet elastinfibre fortsetter å øke og tykkere, elastininnholdet i menneskelig hud øker omtrent 5 ganger fra foster til voksen. I høy alder krysser kollagen seg i store mengder og elastinfibrene reduseres, noe som gjør at huden mister sin elastisitet og ser ut til å ha mange rynker. Dermis har mye blodkarvev.

Dermis inneholder også flere epidermis-derivater, nemlig hårsekker, talgkjertler og svettekjertler. Kvaliteten på huden avhenger av om det er mange epidermale derivater i dermis. Dermisfunksjon: støttestruktur, mekanisk styrke, næringstilførsel, motstand mot skjærkrefter og inflammatorisk respons (Wasitaatmadja, 1997).

Subcutis

Det er et lag under dermis eller hypodermis som består av et lag med fett. Dette laget inneholder bindevev som løst forbinder huden med det underliggende vevet. Mengden og størrelsen varierer i henhold til kroppens region og ernæringstilstanden til individet. Funksjoner for å støtte blodtilførselen til dermis for regenerering. Subcutis / hypodermis funksjon: festet til grunnstrukturen, varmeisolasjon, kalorireserve, kroppsformkontroll og mekanisk støtdemper. (Wasitaatmadja, 1997).

Hudstruktur

Huden består av et ytre lag kalt epidermis og et indre lag eller dermislag. Epidermis inneholder ikke blodkar eller nerveceller. Epidermis består av fire lag med celler. Fra innsiden til utsiden er først stratum germinativum som fungerer for å danne laget over det. For det andre, utenfor germinallaget er det stratum granulosum som inneholder en liten mengde keratin som gjør at huden blir hard og tørr.

Bortsett fra det produserer celler fra granulosumlaget generelt svart pigment (melanin). Melanininnholdet bestemmer graden av hudfarge, svartaktig eller brunlig. Det tredje laget er et gjennomsiktig lag kalt stratum lucidum og det fjerde laget (det ytterste laget) er det kåte laget som kalles stratum corneum.

Hovedbestanddelen av dermis er støttevev som består av hvite fibre og gule fibre. Gul fiber er elastisk/fleksibel, slik at huden kan utvide seg. Stratum germinativum vokser inn i dermis for å danne svettekjertler og hårrøtter. Hårrøtter er knyttet til blodårer som bærer mat og oksygen, men de er også koblet til nervefibre.

Ved bunnen av hver hårrot er det festet en muskel som beveger håret. Når det er kaldt eller redd, trekker hårmusklene seg sammen og håret blir oppreist. Inne i dermis er det fettavleiringer som fungerer som en pute for å beskytte innsiden av kroppen mot mekanisk skade.

Les også: Planteceller – definisjon, organeller, funksjoner og struktur

Hudlag

• Epidermis: epidermis er det ytterste laget av vev som fungerer som en beskytter eller dekker alle organer. Epidermalt vev stammer fra protoderm. Når den er gammel, kan den forbli der eller bli skadet. Hvis epidermisvevet er skadet, vil det bli erstattet av kork. Mengden epidermalt vev er vanligvis 1 lag, men kan også være mer med varierende former og størrelser.
• Dermis: er et hudlag som består av blodårer, oljekjertler, hårsekker, sensoriske nerveender og svettekjertler. Blodårene i dette laget er så brede at de kan romme rundt 5 % av blodet i hele kroppen.
• Hypodermis: Hypodermis (bindevev under huden) er bindevev som ligger under dermislaget, men grensen mellom hypodermis og dermis er ikke klar. Dette laget er hvor fett lagres i kroppen, så det er ofte også kjent som Lower Body Fat Layer. Dette fettet fungerer for å beskytte mot støt fra harde gjenstander, for å opprettholde kroppstemperaturen fordi fett kan lagre varme, og som en kilde til reserveenergi.
• Hårrot (hårrøtter): rothår er hår eller hår i form av fine fibre på planterøtter, vanligvis små i størrelse og finnes på sidene av hovedroten eller rotgrenene. Rothår er overflateforlengelser av rotepidermislaget som fungerer for å optimalisere absorpsjonen av vann og næringsmineraler. Jo flere rothår, desto større rotoverflate, slik at planten kan nå vann og næringsmineraler på steder langt fra der planten vokser.
• Hårsekker: Hårsekker eller hårsekken er en liten sekk hvor roten til en hårstrå er plassert.
• Ecc svettekjertel: Ekkrine svettekjertler eller svettekjertler regulerer fordampning for å kjøle ned kroppen ved miljøtemperaturer øker det vi kjenner som svette og fjerner kroppens metabolske avfall, for det meste bestående av salt og urea.
• Hårskaft (hårskaft): Nemlig den delen av håret som er utenfor huden, i form av fine tråder bestående av keratin/hornceller.
• Pore: På den ytre overflaten av huden er det porer (hulrom) som svette kommer ut gjennom.
• Dermai papiller: Siden de dermale papillene er lokalisert ved det dermo-epidermale krysset, er en av funksjonene deres å holde dermis og epidermale lag forbundet. Med andre ord hjelper dermal papilla med å styrke dermal-epidermal tilkobling. Dette er veldig viktig fordi epidermis må være avhengig av dermis for å forbedre blodsirkulasjonen.
• Meisaners korpuskel: er sensoriske nerveender i huden som er følsomme for berøring.
• Fri nerveende: er nerveender i huden som er følsomme for stimulering, plassert rundt hårrøttene.
• Retikulært lag av dermis: laget av tykke kollagenfibre arrangert parallelt med overflaten av huden. Det retikulære laget er tettere enn den papillære dermis, og styrker huden, gir struktur og elastisitet. Den støtter også andre komponenter i huden, som hårsekker, svettekjertler og talgkjertler.
• Sabaceous (olje) kjertel (hudkjertel): er mikroskopiske kjertler som ligger rett under huden, hvis funksjon er å skille ut olje og såpe.
• Arrector pili muskel : små muskler festet til hårsekkene. Sammentrekning av disse musklene får håret til å reise seg.
• Sensoriske nervefibre: nerver som strømmer ut fra hjernen og ryggmargen til musklene og kjertlene for å stimulere dem.
• ekkrine svettekjertler: regulerer fordampning for å kjøle ned kroppen når omgivelsestemperaturen øker som vi kjenner som svette og fjerner resten av kroppens stoffskifte består for det meste av salt og urea, selv om vi opplever fordøyelsessykdommer som obstipasjon og forstoppelse som forårsaker Når utskillelsen av avføring eller avføring forstyrres, vil kroppen prøve å kvitte seg med restene av kroppens stoffskifte gjennom svettekjertlene i kroppen hudoverflaten.
• Pacinian corpuscle: nerveender som ligner en pære (bulblike) eller løkskinn (fordi den er rund og lagdelt) er plassert i subkutant vev i huden, oftest funnet i håndflatene, føttene, leddene og kjønnsorganene, hvis funksjon er å oppdage taktile stimuli, press. Disse reseptorene er større i størrelse og færre enn Meissner- og Merkel-celler.
• Arterier: å gi oksygen og næringsstoffer gjennom blodet til alle celler i kroppen
  vener = bære blod til hjertet og sende O₂ inn i huden.
• Årer: for å sirkulere blod gjennom overflaten av huden.
• Fettvev: Fettvev er vanligvis kjent som kroppsfett. Å konvertere fett til brukbart drivstoff har en høy kostnad, og det må kroppen bruker dobbelt så mye energi på å omdanne det til drivstoff sammenlignet med karbohydrater eller proteiner.
• Reseptor for hårsekk: Hårsekker er hudstrukturer der hår vokser.Deres funksjon er å gjøre håret sterkere og håret vil se vakrere ut.

Les også: Funksjoner og deler av det menneskelige sentralnervesystemet

Hudfunksjon

Huden har mange funksjoner som er nyttige for å opprettholde kroppens homeostase. Disse funksjonene kan deles inn i beskyttelse, absorpsjon, utskillelse, persepsjon, kroppstemperaturregulering (termoregulering) og dannelse av vitamin D.

Beskyttelsesfunksjon

Huden gir beskyttelse til kroppen på ulike måter som følger:

1. Keratin beskytter huden mot mikrober, slitasje (friksjon), varme og kjemikalier. Keratin er en hard, stiv struktur som er arrangert pent og tett som murstein på overflaten av huden.
2. De frigjorte lipidene forhindrer fordampning av vann fra hudoverflaten og dehydrering; Bortsett fra det, hindrer det også inntrengning av vann fra miljøet utenfor kroppen gjennom huden.
3. Fet talg fra talgkjertlene hindrer hud og hår i å tørke ut og inneholder bakteriedrepende stoffer som virker til å drepe bakterier på overflaten av huden. Tilstedeværelsen av denne talg, sammen med svetteutskillelse, vil produsere en syrekappe med et pH-nivå på 5-6,5 som er i stand til å hemme mikrobiell vekst.
4. Melaninpigment beskytter mot effekten av skadelige UV-stråler. I basallaget frigjør melanocyttceller melaninpigment til omkringliggende celler. Dette pigmentet er ansvarlig for å beskytte genetisk materiale mot sollys, slik at genetisk materiale kan lagres riktig. Hvis det er en forstyrrelse i beskyttelsen av melanin, kan malignitet oppstå.
5. Bortsett fra det er det celler som fungerer som beskyttende immunceller. Den første er Langerhans-celler, som representerer antigener mot mikrober. Så er det fagocytiske celler som har som jobb å fagocytere mikrober som kommer inn gjennom keratin- og Langerhans-celler.

Absorpsjonsfunksjon

Huden kan ikke absorbere vann, men den kan absorbere lipidløselige materialer som vitamin A, D, E og K, visse medisiner, oksygen og karbondioksid. Hudens permeabilitet for oksygen, karbondioksid og vanndamp gjør at huden kan delta i åndedrettsfunksjoner. Bortsett fra det kan noen giftige materialer absorberes, for eksempel aceton, CCl₄, og kvikksølv. Noen medisiner er også utviklet for å løse opp fett, for eksempel kortison, slik at de kan trenge inn i huden og frigjøre antihistaminer på stedet for betennelse.

Hudens absorpsjonsevne påvirkes av tykkelsen på huden, hydrering, fuktighet, metabolisme og type vehikel. Absorpsjon kan skje gjennom hull mellom celler eller gjennom åpningene til kjertelkanaler; men mer går gjennom cellene i epidermis enn gjennom åpningene i kjertlene.

Utskillelsesfunksjon

Huden fungerer også i utskillelse gjennom sine to eksokrine kjertler, nemlig talgkjertlene og svettekjertlene:

• Talgkjertler

Talgkjertler er kjertler som er festet til hårsekkene og frigjør lipider kjent som talg inn i lumen. Talg frigjøres når arrector pili-muskelen trekker seg sammen, og presser på talgkjertlene slik at talg slippes ut i hårsekken og deretter på overflaten av huden. Talg er en blanding av triglyserider, kolesterol, proteiner og elektrolytter. Talg fungerer for å hemme bakterievekst, smøre og beskytte keratin.

• Svettekjertler

Selv om stratum corneum er vanntett, kan rundt 400 ml vann slippe ut ved å fordampe gjennom svettekjertlene hver dag. En person som jobber innendørs skiller ut ytterligere 200 ml svette, og for aktive mennesker er mengden enda mer. Bortsett fra å frigjøre vann og varme, er svette også et middel til å skille ut salt, karbondioksid og to organiske molekyler som følge av proteinnedbrytning, nemlig ammoniakk og urea.

Det finnes to typer svettekjertler, nemlig apokrine svettekjertler og merokrine svettekjertler.

1. Apokrine svettekjertler finnes i aksillære, bryst- og kjønnsorganer, og er aktive i puberteten og produserer tykke sekreter med en særegen lukt. Apokrine svettekjertler virker når det kommer signaler fra nervesystemet og hormoner slik at myoepitelcellene rundt kjertlene trekker seg sammen og trykker på de apokrine svettekjertlene. Som et resultat frigjør de apokrine svettekjertlene sekresjonene sine i hårsekkene og deretter på den ytre overflaten.
2. Merokrine (ekkrine) svettekjertler finnes på håndflatene og føttene. Sekretene inneholder vann, elektrolytter, organiske næringsstoffer og metabolsk avfall. pH-nivået varierer fra 4,0 – 6,8. Funksjonen til de merokrine svettekjertlene er å regulere overflatetemperaturen, skille ut vann og elektrolytter og beskytter mot fremmede stoffer ved å gjøre det vanskelig for fremmede stoffer å feste seg og produsere dermicidin, et lite peptid med egenskaper antibiotika.

Perseptuell funksjon

Huden inneholder sensoriske nerveender i dermis og subcutis. Ruffinis kropper i dermis og subcutis reagerer på varmestimulering. Mot kulden spilles av Krause-kropper som ligger i dermis, Meissners taktile kropper lokalisert i dermis papillae spiller en rolle i berøring, det samme gjør Merkel-kroppene til Ranvier som er lokalisert i epidermis. I mellomtiden spilles trykket av Paccini-kroppen i epidermis. Disse sensoriske nervene er flere i erotiske områder.

Kroppstemperaturreguleringsfunksjon (termoregulering)

Huden bidrar til å regulere kroppstemperaturen (termoregulering) på to måter: svette og justering av blodstrømmen i kapillærene. Når temperaturen er høy vil kroppen svette i store mengder og utvide blodårene (vasodilatasjon) slik at varme vil bli ført ut av kroppen. På den annen side, når temperaturen er lav, vil kroppen svette mindre og begrense blodårene (vasokonstriksjon) og dermed redusere varmetapet i kroppen.

Vitamin D-dannelsesfunksjon

Vitamin D-syntese utføres ved å aktivere 7 dihydroksykolesterolforløperen ved hjelp av ultrafiolett lys. Enzymer i leveren og nyrene modifiserer deretter forløperen og produserer kalsitriol, den aktive formen av vitamin D. Kalsitriol er et hormon som spiller en rolle i å absorbere kalsium i kosten fra mage-tarmkanalen inn i blodårene.

Selv om kroppen er i stand til å produsere vitamin D på egen hånd, dekker det ikke kroppens totale behov, så systemisk administrering av vitamin D er fortsatt nødvendig. Hos mennesker kan huden også uttrykke følelser på grunn av blodårene, svettekjertlene og musklene under huden.

Fargedannelse i huden

Hudfarge påvirkes av to faktorer, nemlig epidermal pigmentering og kapillærsirkulasjon i dermislaget. Epidermal pigmentering påvirkes av to pigmenter, nemlig karoten og melanin.

1. Karoten er et rød-oransje pigment som samler seg i epidermis. Finnes oftest i stratum corneum hos lyshudede personer, samt i fettvev i dermis og subcutis lagene. Misfargingen forårsaket av karoten er mest synlig hos bleke personer, mens den er vanskelig å se hos mørkhudede. Karoten kan omdannes til vitamin A som er nødvendig for vedlikehold av epitel og fotoreseptorsyntese i øyet.
2. Melanin er et gulbrunt eller svart pigment produsert av melanocytter. Melanocyttene selv er plassert mellom basalcellene og har utvidelser til cellene over dem. Forholdet mellom antall melanocytter og basalceller varierer, fra 1:20 til 1:4. Melanocytt Golgi-apparatet danner melanin fra tyrosin ved hjelp av Cu og oksygen, og pakker det deretter inn i melanosomvesikler. Disse melanosomene vil bli levert gjennom melanocyttene og farge de keratiniserte cellene over dem til de brytes ned av lysosomer.

Antallet melanocytter hos både svarte og hvite mennesker er det samme, det som er forskjellig er aktiviteten og produksjonen av pigment (melanocytter). Hos personer med blek hud er overføringen av melanosomer bare begrenset til stratum spinosum, mens hos personer med mørk hud kan melanosomer leveres til stratum granulosum.

Blodsirkulasjonen i kapillærene i dermis spiller også en rolle i å bestemme hudfargen. Hemoglobin, hvis funksjon er å transportere oksygen, er et pigment. Når det kombineres med oksygen, vil hemoglobin være knallrødt, noe som gir kapillærene en rød farge.

Det er det diskusjonen om Hud – funksjon, anatomi, struktur, lag, kjertler og deres arrangement Forhåpentligvis kan denne anmeldelsen øke din innsikt og kunnskap, tusen takk for besøket. 🙂